Tekst av: Kirsten Nilsen – tidligere gjengitt i Åssidenytt nr. 1 – 2018
Et folks liv og kultur vil alltid være preget av naturen rundt dem. For oss østlendinger er det «snø og granskog,) som preger mest. Til dels har dette vært noe man måtte bekjempe for å overleve, naturen måtte være til nytte. Utover på 1800-tallet begynte man derimot å bruke naturen til rekreasjon.
Tanken om å kombinere natur og friluftsliv med å dyrke Gud dukket opp tidlig på 1900- tallet, og allerede i 1933 var Nordmarkskapellet i Oslo et faktum.
Tanken om å kombinere natur og friluftsliv med å dyrke Gud dukket opp tidlig på 1900-tallet, og allerede i 1933 var Nordmarkskapellet i Oslo et faktum. Tanken spredte seg rundt i landet, også til Drammen. I safen iÅssiden kirke finnes fremdeles alle originalpapirene, også skjøtet, helt fra den første planlegginga av Sportskapellet på Heia. Der ser vi bl.a. at det allerede fra sommeren 1934 ofte ble snakket om å bygge et sånt kapell i Drammen nordmark.
Den gamle, slitte oProtokoll for Komiteen for Sportskapellet» forteller på første side, med den nokså nylig ansotte sokneprest Ole Norums snirklete håndskrift:
På menighetsfesten i Bragernes bedehus den 7. oktober 1934 holdt sogneprest Narum foredrag om «Søndagens helligholdelseu, og utkastet den tanken at man burde få reist et sportskapell på Heia innenfor Bragernesåsen.
Tanken vant tilslutning. En anonym ga kr. 100,- til kapellet og eieren av kafeen ved «Steinkjærringa», Hr. Martin Bøe tilbød gratis tomt på sin eiendom.
Dermed var de i gang med et av de første sportskapell i landet. Det var en pussig situasjonen på Åssiden den gangen. Åssiden lå i Lier, og Sportskapellet lå på Åssidens grunn. Men Åssiden
hørte til Bragernes menighet, det var 200 år siden Frogner hadde
vært soknekirka. Så kirkelig sett hørte vi altså til Drammen.
Alle menighetene i prostiet, d. v. s. Bragernes og Strømsø/Tangen, hadde representanter i komiteen. I løpet av de første to møtene ble den utvidet til 31 menn, fordelt på Hovedkomite (leder sokne- prest Norum) og Finanskomite (leder seilmaker Petter Høeg). Kvinner ble hyret inn til å anskaffe alterduk og annet utstyr. Med godt samarbeid med «Skogkapellet ved slaktern», i Oslo, dvs Nordmarkskopellet, kom de i mål for innvielse i 1938.
Tomta ble ikke den Hr. Martin Bøe tilbød dem. I januar 1935 foretok komiteen en befaring i terrenget rundt Tverken (bygd i 1930 under navnet Heiakafeen) sommen med byarkitekt Alf Bugge, og tomt ble bestemt. Den ble kjøpt for kr. 400,- av gårdbruker Anton Opsahl, med samtykke av hustru Dogny, på «Li skog gård», og fikk «goordsnr. 4 bruksnr.24.» Alf Bugge ble formann i Byggekomiteen, hvor alle medlemmene virket uten godtgjørelse. I det hele tatt lå det mye godvilje og frivillig arbeid bak hele prosjektet!
Gården Li lå i skogkanten på Assiden. Gården var tinglyst allerede i 1846, og strakte seg faktisk helt inn mot Eiksetra. 3. september 1935 ble det også tinglyst en avtale mellom «kafévert» Ole Bolstod på Tverken (som bodde på den andre Lie-gården, og har gitt navn til Bolstodhagen) og de 3 menighetsrådene: Bolstad forpliktet seg til rengjøring av kapellet og å holde vei og vann. Til gjengjeld forpliktet kapellet seg til ikke å drive konkurrerende kafé. Skjøtet er undertegnet 31 . juli 1 935 og tinglyst og stemplet Lier, Røyken og Modum sorenskriverembede 6. august 1935. Tinglyst er det også: «med den servitutt at der i lengde av 80 meter fra kapellet til alle konter ikke skal bygges og heller ikke hugges annet enn hugstmodne trær». Byarkitekt Bugge utførte hele sitt arbeid gratis!
Det er morsomt å lese sånne gomle protokoller. 1 0. juni 1 936 . n(øver mon å beregne priser: Dører og vinduer kr. 800, benker \l 550, låser og beslog kr. 80, oppførelsen ov kopellet kr. 6100. 20. mors 1937 spør Drommens Tidende om hvordon det går. Jo, grunnmuren er ferdig, olt moteriolet ligger klort og tømmermester Perhus storter om noen doger. Og vi trenger flere bidrog! La oss løfte iflokk. La oss fa reist sportskapellet gjeldfritt. BASAR!
Det ble mye dyrere enn de hodde regnet med – i bidrogsoppropet i 1935 regnet de optimistisk med 15.000,- uten kirkeklokker. Det endte med 40.000,- Med klokker, riktignok, men de fikk vi. «Og skulle vi hq bygget det nå, og kjøpt olt, ville vi sikkert ikke klort det under 60.000,-!» so sokneprest Norum i 1938. Det vor jo en liten trøst!
I dqg vil vi vel si at de fikk mye for de 40.000 kronene. Det vor tydelig at folk satte pris på å få dette kopellet – mange av bedriftene som leverte materialer gjorde det enten gratis eller til svært reduserte priser. Utrolig hvor mye industri som fantes i byen vår i 1930-åro! For nåtidas drammensere kan det være interessont å se hva som ble levert, og av hvem, slik det sto i Drommens Tidende dagen etter innvielsen: T. Andersens Takpappfobrikk, Johon Nilsens Finer, Nøsted bruk gulvplank, S. Haug og Lie høvleri alt av høvlede materialer, Lynn trevarefobrikk kirkebenker, vinduer, alter, prekestol m.m., Drammen Glassverk alt av glass, Grosserer Axel Helgeland spiker, cement og kalk, Alterbilde: Kunstmaler Erling Clausen (hvor er det blitt av det bildet? Nå er det bare et rundt vindu der..), fru sokneprest Bastiansen alterstaker, Blikkenslager Schøne kobbertekke på tårnet, Smed Mathias Torgersen vakkert beslag og prektig tårnspir, Hr. Rydgren-Knutsen: arkimatter (isolosjonsmatter av tang). Svært rimelig arbeidet også byggmester O. Perhus og kompanjong Kr. Overn, mens Ottor Gjøslien froktet alt materialet opp til Heio. «Det hor vært meget slit!»
Hr. konsul P. Christiansen go 2 kirkeklokker til kr. 3000,-. «Hadde han ikke gitt oss dem, ville nok ikke kirkeklokkene lydt utover Heio i dag!», sa sokneprest Norum til journalisten etter innvielsesgudstjenesten, 30. januar 1938.
Tverken sportskapell, Drammen, ferdigstilt i 1938. Arkitekt Alf Bugge.
Sportskapellet 2024 © All Rights Reserved.